Det var den morgenen hun aldri skulle komme til å glemme. Natten hadde ennå ikke sluppet taket, men en aning av lys spredte seg over østhimmelen da Maria reiste seg fra sengen. Hun skalv etter nattens hendelser. Hun måtte sette seg igjen, for ikke å falle. Lenge satt hun stille og bare stirret taust ut i rommet. Alt var så uvirkelig. Og forvirrende.
Maria holdt seg på magen.
"Jeg har sett en engel..." hvisket hun halvhøyt. "Jeg har snakket med en engel. Engelen Gabriel har vært her. Jeg skal ha barn..." Maria ble grepet av panikk, og kastet seg ned på sengen.
"Har den høyestes kraft.- eller hva han kalte det, vært over meg?" Hun trakk teppet over hodet. Hva hadde hun sagt? Jeg er Herrens tjenerinne? Hva skulle det bety?
"Jeg har sett en engel", gjentok Maria under teppet. "Jeg har snakket med en engel! Engelen Gabriel har vært her. Jeg skal ha barn."
Hun kjente en stille frykt. Gud, bare ordet var så stort at ingen av dem våget å si navnet hans engang.
Og Josef, hva ville han tro?
Vil noen tro hvis jeg fortelle dem hva som har skjedd? Uroen bølget i henne.
"Vær ikke redd, Maria, "hadde engelen sagt.
"Jeg er så redd at jeg ikke kan puste, " sa hun halvhøyt ut i rommet. Så begynte hun å gråte.
Ønsker du lyden på dette, sjekk www.norea.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv en liten hilsen når du er innom, det setter jeg pris på. Har du ikke konto, bruk ANONYM og husk å skriv hilsen og navnet ditt..: