Hvor er snøen?

Helt riktig. Det er 22. desember. 2006, og slik ser kirken ut på Nordre Vartdal. Om to dager fylles den til randen av mennesker i finstasen, for å feire Jesu fødsel. Det er ikke et snefnugg å se.
Men vakkert....ja, det er det. Nordre Vartdal...for dem som ennå ikke har fått mulighet til å oppleve stedet.

Ny runde med fantastiske 71`grader nord

Det er mulig å søke på ny til denne fantastiske tv -serien. Det er sikkert mange av dere som en eller annen gang har sendt inn en søknad, til en eller annen reality -serie...

Er det en tv - serie jeg kunne tenke meg å bli med i, så er det akkurat denne. Fantastisk opplevelse, og veldig utfordrende, tror jeg.

Hva skrive man i en slik søknad? Noen tips?

http://www.tvnorge.no/programmer/71nord/nyheter/4109886

Så har vi henta juletre...

Da var juletreet henta. Som kanskje noen har fått med seg, så ble jeg odelsjente rett over forige jul. Da fulgte det med en hel haug med skog. Så da var det noen i familien, altså min yngre søster, som på død og liv skulle hente juletreet selv. Sånn ble det seende ut......og det er ikke snø i år heller.....

Jakten på juletre, ble for å slippe plastikkjuletre.....og det kan jeg jo vere enig i.

Hvorfor plastikk, når man har ekte vare? (kan jo igrunn sies i flere sammenhenger)

Med ønske om ei GOD JUL!

Til alle mine lesere, jeg vil ønske deg en riktig God Jul!. Nå har jeg tatt tidlig juleferie, og sitter for tiden på Sunnmøre. Hjem , kjære hjem. Hos familie og slekt.
Til de som trodde at det i kalde nord, skulle være kaldt, så er det ikke snø her. Det regner, og er like mye høst som på Sørlandet.
Ha en riktig velsignet jul alle sammen.

3. Søndag i Advent

Det var tidlig om morgenen. De første gruppene av mennesker var allerede kommet til bredden der Johannes pleide å tale. Andreas husket godt den første morgenen han selv lette etter døperen langs breddene av Jordan. Ryktene om Johannes var godt kjent blant fiskerne ved Tiberiassjøen. Noen sa at det var profeten Jeremia eller kanskje Esekiel, som Gud hadde reist opp igjen for å gjeste sitt folk. Andre hvisket, at han var Messias.
Det han sa, ble gjentatt og diskutert i fiskerbåtene om natten. Det var en slik natt, mens han sto og dro garn, at Andreas hadde bestemt seg for å oppsøke døperen.
Andreas ville vite hvorfor det tok så lang tid før Gud sendte den forløseren han hadde lovet dem. Fiskerene sa at det var folkets synd som utsatte tiden for når Messias skulle komme. Om bare en tiendedel av folket hadde fulgt Guds lov, en dag, ville Messias komme, hadde de skriftlærde sagt.
Andreas satt hele dagen under den varme ørkensolen og hørte Johannes tale. Da han kom om morgenen hadde han tenkt at synd var noe pengevekslerne drev med, eller de som stjal eller brøt ekteskapet. Jo mer han hørte, jo tydeligere forsto han at det var hans egne svik og manglende lyst til å gjøre Guds vilje, det handlet om. "Min skyld er mitt ansvar, "tenkte ANdreas.
"Synden kommer innenfra", ropte Johannes. "Den er som en plante vi nok kan tråkke ned og late som at vi har nedkjempet, men snart spirer det nye skudd. Denne elven renner ut i Dødehavet," sa døperen og pekte ned på vanent som rakk ham til livet. "Alt denne elven drar med seg vil dø." "Slik, "sa døperen, "skal dåpen i Jordan være. Dødens krefter skal trekkes ut av oss og fortesette sin ferd mot dødens hav uten oss. Vi skal reise oss opp av vannet og kjempe livets kamp mot alt som ødelegger menneskers liv. Vi skal følge Guds vei og gjøre Guds gjerninger. Det er ikke soldater med sverd og kastespyd som er vår farligste fiende. Det er de harde hjerter som vender menneskers liv bort fra Guds vei. Jeg er en røst som roper i ødemarken,"sa Johannes. "Vend om og la dere døpe!"
Andreas gikk ut i vannet sammen med døperen. Han ble dukket under og kjente elven ta tak i kroppen og trekke ham ned mot dødens hav. Men Johanens holdt ham fast, og trakk ham opp igjen med sterke armer.

2. Søndag i Advent

Det gikk hardt for seg hos den unge tømmermannen.

"Nå har Josef det travelt," sa forbipasserende til hverandre når de hørte hvordan det ble hamret og slått i verkstedet. Men det var ikke travelhet som red Josef. Han var fortvilet og sint. Jeg lurer på hvilken "engel" som har vært hos henne, sa Josef rasende og kjørte hammeren dypt ned i treverket. Maria hadde vært hos ham tidligere på dagen.

"Jeg er med barn", hadde hun sagt, og sett ham rett inn i øynene. "Den Høyestes kraft har kommet over meg. Engelen Gabriel kom inn til meg om natten og sa at jeg skulle føde et barn som skulle kalles Den Høyestes Sønn. Jeg sa at jeg aldri har vært sammen med en mann. Det har jeg ikke, Josef. Det vet du. Men det er Den Hellige Ånd som har sørget for at dette barnet blir til. Engelen har forklart meg det."

Hun hadde stirret på ham hele tiden mens hun snakket. Josef hadde hørt på henne, samtidig hadde han nærmest vært fjetret over hvor freidig hun var.

Men han hadde vært høflig mot henne. Hun hadde fått snakket ferdig. Så hadde han bedt henne om å gå.

"Jeg må tenke, " hadde han sagt, påtatt kontrollert.

Da han ble alene kom fortvilelsen.

"Hvordan kunne hun, Herre? Hvordan kunne hun? Hun var en urørt kvinne, av ditt folk! Og jeg som trodde på kjærligheten og trofasthet. Jeg som trodde jeg kunne stole på henne. Jeg hadde ventet meg et godt liv. Herre. Et godt liv. Men jeg er sveket, Herre. Sveket."

Josef jkente hvordan alt raste inne i han.

"Hvordan skal jeg kunne elske nå? Ha tillit til henne?"

Josef var tom og rådvill.

"Vær mitt vitne på min uskyld, Herre," klaget han stille. "Tal min sak i retten."

Han drømte om hevn. Det var godt å kjenne tilfredstillelsen ved å se henne for seg ydmyket, foran dommerne i porten.

"Da ville nok ikke "engelen" være særlig fornøyd lenger, " tenkte Josef.

Noen dager senere begynte han forberedelsene til å skille seg fra henne i stillhet. Så fikk hun gå til den hun elsket mer enn ham.

1. Søndag i Advent

Det var den morgenen hun aldri skulle komme til å glemme. Natten hadde ennå ikke sluppet taket, men en aning av lys spredte seg over østhimmelen da Maria reiste seg fra sengen. Hun skalv etter nattens hendelser. Hun måtte sette seg igjen, for ikke å falle. Lenge satt hun stille og bare stirret taust ut i rommet. Alt var så uvirkelig. Og forvirrende.

Maria holdt seg på magen.

"Jeg har sett en engel..." hvisket hun halvhøyt. "Jeg har snakket med en engel. Engelen Gabriel har vært her. Jeg skal ha barn..." Maria ble grepet av panikk, og kastet seg ned på sengen.

"Har den høyestes kraft.- eller hva han kalte det, vært over meg?" Hun trakk teppet over hodet. Hva hadde hun sagt? Jeg er Herrens tjenerinne? Hva skulle det bety?

"Jeg har sett en engel", gjentok Maria under teppet. "Jeg har snakket med en engel! Engelen Gabriel har vært her. Jeg skal ha barn."

Hun kjente en stille frykt. Gud, bare ordet var så stort at ingen av dem våget å si navnet hans engang.

Og Josef, hva ville han tro?

Vil noen tro hvis jeg fortelle dem hva som har skjedd? Uroen bølget i henne.

"Vær ikke redd, Maria, "hadde engelen sagt.

"Jeg er så redd at jeg ikke kan puste, " sa hun halvhøyt ut i rommet. Så begynte hun å gråte.

Ønsker du lyden på dette, sjekk www.norea.no

1.desember

"Stol på Herren av hele ditt hjerte,

og sett ikke lit til ditt vett!" Ords. 3.5