Brannmarerittet i 9.etasje

Da jeg flyttet inn i 9 etasje i blokka mi, da tenkte jeg tankene...håper ikke det begynder å brenne.
Marerittet oppsto i helgen som var. Jeg kom hjem fra naboblokka, halv to på natta. Det første som møter meg er fire store brannbiler, og noen mindre. De høye kjekke brannmennene man drømmer om å møte, var nå bare helt enkelt noen jeg absolutt skulle sett ikke var tilstede. Det ble mer en panisk følelse som begyndte å vokse i magen.

Jeg sprang bort og lurte på hvilken etasje det brant i.....han store mannen med hjelm på hodet, litt opptatt med hvordan de skulle komme seg inn i blokka, sa kort.....9 etasje.

HJELP.........hva skjer, tenkte jeg. De bare stod der, og det brenner i 9. etasje.
- Har dere tenkt dere inn?
- Vi har ikke nøkkel, sier de. ( Panikken bare spredte seg i meg. Hvordan i huleste skal de kunne slokke en brann, om de ikke kommer seg inn i blokkene i byen)
- Jeg har nøkkel, sa jeg. Og heltmodig ble jeg med i heisen, sammen med fire store brannmenn med brannslokningsapparat.

Da vi kom opp i 9. etasje gikk jeg rett inn i min egen leilighet. Tenkte ikke en gang på å kjenne på dørhåndtaket først. Men var ganske sikkert på at det ikke var i min leilighet det brant.
Brannmennene kom inn og sjekket de og. Det var ikke her.
Men, det luktet likevel ganske heftig.

Jeg gikk ut på verandaen, og hentet brannmannen dit. Det var en sterk brannlukt på utsiden. Naboene mine var ikke hjemme, så jeg hørte en brannmann si: - vi må vel slå inn en dør i dag.

Vi fant ingenting. Brannmennene så ut til å være ferdige med oppdraget. Da ropte jeg igjen på dem. Jeg hadde funnet ilden.
Det var på naboverandaen min. Naboen hadde av en eller annen grunn tent bål på verandaen, og deretter tatt turen på byen. Veldig smart.

Da var det oppklart gitt. Men livredd når jeg tenker på at brannmennene egentlig var tenkt å gå derifra, før de hadde funnet kilden. Og lite engasjert egentlig i å redde noe.